Denne dagen er en av de dagene, en av de man bare vil sove vekk, men det er ikke så lett å sove mer når man allerede har sovet over et døgn.
Døgnrytmen min har mildt sagt vært helt på trynet de siste ukene, hvis man i det hele tatt kan kalle det en døgnrytme. For å prøve å rette den opp igjen sov jeg ikke natt til i går. Jeg gikk på jobb, lagde middag med Øystein og vi koste oss. Ideen var å prøve å holde meg våken til i ni tiden, men en gang mellom 6-7 sovna jeg på sofaen. Jeg kom meg opp i seng etter noen timer og sov lenge. Hadde jo tenkt at jeg vill våkne passe tidlig, men neida, jeg våkna halv ett! Jeg gikk ned, og der lå Øystein i sofaen og så på film i 16 grader. Oljeovnen stod på fult, men med -11 ute var den ikke nok, og Øystein hadde ikke orket å hente ved for å fyre. Plutselig var alt galt (var egentlig ikke noe som var galt), og jeg gikk og la meg i sengen igjen. Ville bare vekk fra alt det vonde. Jeg har to ting jeg tyr til for å holde tankene og følelsene på avstand, tv og søvn.
Øystein prøvd å få meg opp flere ganger, men jeg nektet. Hver gang jeg våknet til, kom de vonde følelsene og jeg taklet det bare ikke, ikke i dag. I tillegg var det onsdagsmiddag hos mamma (hele familien møtes hos mamma for å spise middag hver onsdag) som jeg synes er så koselig. Blei og er fremdeles skikkelig irritert for at jeg ikke kom meg ut, men hadde nok ikke vært lurt å presse meg i denne situasjonen uansett.
Nå har jeg vært våken noen timer og jeg greide å holde det på avstand en stund, men så kom Øystein hjem fra fotball, og vi prata litt.
I disse dager er det akkurat tre år siden jeg ble sykemeldt for første gang, og det er vanskelig å se fremover og tenke på hvor jeg vil være om tre år.
Men når orker jeg ikke skrive mer, har hodepine etter all griningen så nå blir tven løsningen for å få alt litt på avstand. Håper morgendagen blir bedre, mamma har invitert meg med til sørlandsparken, kanskje ikke så dumt å komme meg ut litt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar