22. desember 2009

gNAV

Denne dagen gikk litt på halv åtte. Jeg sov lenge og dro på jobb til halv tolv, og da gikk det galt.

Jeg ringte nav for å klarere noe angående lønnstilskuddet jeg er på, men før jeg forteller om det må jeg kanskje fortelle hva lønnstilskudd går ut på.

Jeg ble sykemeldt  i januar 2007, men man kan bare gå sykemeldt ett år, så januar 2008 gikk jeg over på yrkesrettet attføring(tidligere omskolering). Man kan ikke få attføring uten å være i et tiltak(altså gjøre noe) så jeg tok et kontorkurs (som egentlig ikkje gjorde meg mer kvalifisert for en kontorjobb), men jeg visste  mer hva det gikk ut på(mer om det en annen gang). Jeg synes det virket veldig gøy i jobbe innen resepsjon/kontor/regnskap så jeg ville gjerne begynne å jobbe så smått, gjerne innen regnskap. Jeg kom da over noe som heter Lønnstilskudd der bedriften jeg er hos får dekket deler av lønnen min i en periode så jeg kan jobbe meg opp til en større og større stillingsprosent. Min bror som har eget firma ville gjerne at jeg skulle jobbe der, og kunne i tillegg tilrettelegge veldig godt slik at jeg jobbet så mye som jeg ville, og hadde jeg en dårlig dag, så kom jeg heller på jobb neste dag.
Dette passet jo meg utmerket ettersom formen min var veldig varierende og uforutsigbar(det er den egentlig fremdeles..hehe...)

Jeg kontakten nav og alt virket greit helt til de fant ut at det var min bror som var arbeidsgiver, for det står i reglene at familie ikke kan få lønnstilskudd! Der gikk planen min(den eneste som fantes) i vasken og jeg var ganske fortvilet.
Dette var rett før sommeren 08, og saksbehandleren hørte jeg ikke fra før på slutten av sommerferien igjen. Det jeg da hadde kommet frem til etter å ha snakket med min bror, var at jeg kunne jobbe hos han en dag i uken, og så gradere attføringspengene etter det (20%lønn 80% attføring). Men neida, det gikk heller ikke for "normal" jobb ble ikke ansett som et tiltak, og uten tiltak ingen attføring.
Da ble jeg så frustrert og fortvilet der jeg satt på kontoret til nav-saksbehandleren at jeg begynte å grine(egentlig ikke så ulikt meg nå, griner av ingenting!), og det hjalp!
Jo, de kunne gjøre unntak med lønnstilskuddet og noen dager etter var alt fikset og jeg begynte å jobbe med en gang!
Men, papirene med vedtaket tok vi med hjem for å fylle ut kontonummer (som ingen av oss hadde i hodet) og det tok 2 måneder før vi fikk sendt de tilbake. Møtet vi hadde der vi avtalte alt var helt i slutten av August, jeg begynte å jobbe 1.September og hun fikk tilbake avtalen/vedtaket i begynnelsen av november. Men da kom problemene, saksbehandleren kunne ikke tilbakedaterer et vedtak så derfor fikk vi ikke refusjon før fra 1. Desember!
Etter en del snakking frem og tilbake viste det seg at når jeg var ferdig med lønnstilskuddet skulle vi "utvide" det med 3 måneder slik at vi fikk etterbetalt for de tre første månedene jeg fikk lønn uten at vi fikk lønnstilskudd! Da var jo alt greit igjen.
Jeg jobbet og tirvdes veldig godt og tenkte ikke mer på Nav for jeg hadde forstått det slik at jeg kunne få lønnstilskudd i opp til 3 år hvis jeg trengte det. På slutten av sommeren i år hadde jeg jobbet meg opp i 50% fra ca 20% da jeg begynte. Men på grunn av forskjellige ting ble jeg delvis sykemeldt i slutten av August og har vært det siden.

For ikke så lenge siden fikk vi det siste refusjonskravet (for å få utbetalt lønnstilskuddet) for det ene året vedtaket/avtalen var på(fra 1.desember08 til 1.desember09). Min bror ringte da til saksbehandleren i Nav og spurte om hvordan vi skulle gjøre det videre. Jo da skulle vi få de 3 ekstra(egentlig bare etterbetaling) månedene hun hadde lovet, men hun kunne ikke utvide lønnstilskuddet mer. Han skjønte ikke hvorfor, og ringte meg for å høre siden jeg hadde sagt at jeg kunne få opptil tre år i følge det jeg forstod av saksbehandler og nav.no.
Jeg ringte da selv saksbehandler for å høre hvorfor, og joda, siden jeg hadde fått så mye støtte og siden jeg jobbet så lite måtte jeg finne andre alternativer, de kunne ikke gi meg mer. Eventuelt kunne jeg søke uføretrygd og jobbe 50% med 20% lønnstilskudd. I tillegg tok det lang tid før hun skjønte at jeg faktisk allerede fra 01.desember da sto uten arbeid/lønn, fordi de 3 månedene med lønnstilskudd min bror nå fikk gikk til å dekke de tre månedene hun ikke kunne tilbakedatere i fjor. Men det var ingenting hun kunne gjøre med det, for de kunne ikke utbetale meg dobbelt, så da fikk bare arbeidsgiver dekke det selv. Hva skal jeg gjøre da, få full lønn av min bror mens jeg ikke gir han mer enn 20% arbeidskraft?

Gjett om jeg var irritert og ikke minst fortvilet...snørr og tårer rant i fosser...endelig trodde jeg at jeg hadde en fin plan for de neste årene og så faller alt i grus. Alternativene saksbehandler kom med gjør at jeg mister mellom 3000-5000 i måneden, så i verste fall kan ikke Øystein studere lenger. Og alle feriene fremover kan vi da bare glemme! Men heldigvis bestemte jeg meg for å gjøre noe bedre med sinnet enn å grine, så jeg har lest litt på det nav har lagt ut om regler og forskrifer. Her er noe av det jeg fant:

For personer med nedsatt arbeidsevne, kan tilskuddet settes høyere enn 60 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 60 % av lønnen i 36 måneder. 


Hmmm, vil ikke dette si at jeg som har hatt 70% i ett år de neste to årene kan ha 60 og så 50 eller evt 55 prosent? Det overstiger jo ikke 60% av lønnen i 36 måneder! Og nedsatt arbeidsevne har jeg vel når saksbehandler selv sa at jeg ikke greide å jobbe nok, og da er det saksbehandler sa om at jeg ikke kan få mer fordi regnlene ikke tillot det feil da!

Når det gjelder lønnen frem til mars(da er de 3 "ekstra" månedene med lønnstilskudd over, og jeg kan få mer støtte/nytt vedtak) så må jeg vel bare fortsette å gå sykemeldt.
Men det er irriterende at eneste "løsningen" er å fortsette å gå sykemeldt. Jeg vil jo ikke lure nav heller, men hva skal jeg gjøre,alternativene er å enten ikke ha lønn de neste 3 månedene, eller få utbetalt vanlig lønn, mens min bror da sitter igjen med over 50 000 i lønnsutgifter han ikke får "arbeidskraft" for.

Hvis jeg i det hele tatt skulle søkt om uføretrygd så vil nok nav se at jeg har prøvd ut det jeg kan prøve ut, og det føler jeg ikke er gjort! Og uten en diagnose som sier hva som feiler meg er det jo vanskelig å begrunne hvorfor jeg skulle bli ufør. Jeg fortalte saksbehandleren at jeg er under utredning for ME og venter på time hos spesialist i Bergen, men det kommenterte hun ikke en gang. Restarbeidsevnen min var for lav for å få samme type lønnstilskudd som nå. Jeg blir bare kastet rundt fra den ene til den andre, for uføretrygd er jeg kanskje for frisk, for lønnstilskudd for syk, hva er jeg?

Alt i alt er det egentlig flaks at jeg er sykemeldt hvertfall den første måneden nå så min bror slipper å dekke min lønn av egen lomme!

Men dette skal ikke få ødlegge julen for meg, nå har jeg lest litt og det ser jo ut som at saksbehandleren kanskje ikke kjenner regelverket så godt som hun tror. Vi får hvertfall håpe på det!
Og det hjalp veldig å få dette ut..
Nav er flinke noen ganger, men de er så alt for dårlig de fleste andre gangene!

Får prøve å skrive et litt koseligere innlegg i morgen når Øystein er kommet hjem og vi har pyntet juletreet! Ser veldig frem til det. Var forresten igjen hos min bror og konen etter jobb. Fikk fiskekaker(skikkelig gode) og potetstappe til middag, og fikk hjelpe til å pynte juletreet etterpå! Min sivgerinne er gravid og har termin i begynnelsen av februar, så hun trengte en medhjelper! Jeg, min nevø og niese pyntet og koste oss mens hun så på! Min niese er så ufattelig skjønn, også var hun skikkelig "tantedalt" i dag. Da vi spiste julekaker og så på barnetv tok hun akkurat det samme som jeg gjorde, også snudde hun seg, så på hva jeg spiste og sa: "du spisår den føst ja, da gjør æ d å!" hehe...smelt! også ville de gjerne at jeg skulle legge de også, så det ble litt synging og eventyrdikting på meg i dag og masse kosing!!

Avslutningen på dagen ble hvertfall bra om ikke begynnelsen var det!

God jul alle sammen! Og kos dere med pynting av juletre, det skal jeg!



5 kommentarer:

  1. Hei Synnøve! Må si at det var sterkt å lese om hvordan du har måttet kjempe deg gjennom det ELENDIGE systemet vi har her i Norge...! Kjenner meg igjen i masse...
    Det er jo skikkelig ille å skulle være syk og samtidig måtte kjempe, det er jo liksom det siste man har krefter til. Jeg håper alt ordner seg for deg og at du får den støtten du har krav på!
    Er det ME du har, siden du skriver at du har gode dager og dårlige dager? Jeg har ganske lignende symptomer egentlig, sliter med ekstrem mangel på energi. Du kan lese om det på bloggen hvis du vil.
    Ellers vil jeg gratulere deg med blogg, jeg fikk meg og blogg for noen måneder siden, av samme grunn egentlig. Trengte å få tankene litt ut på papiret, og er ikke så glad i å skrive dagbok. Må si det hjelper faktisk!!

    Håper dere får en fin jul, med max julestemning og fine gaver og sånn ;)
    Klem fra Benedicte :)

    SvarSlett
  2. Hei Benedicte! Så koselig å høre fra deg igjen...
    Ja jeg har hatt mine kamper med Nav, det har egentlig holdt på siden jeg ble sykemeldt for tre år siden, så for første gang hadde jeg senket skuldrene og fått litt tiltro til systemet, men neida, der svikta de igjen! Men ser jo heldigvis ut som det kanskje er et lyspunkt inni der en plass.
    Jeg har ikke fått diagnosen ME, men venter på time hos spesialst for å få bekreftet/avkreftet det. Min mor fikk diagnosen i fjor sommer og det er hun som har fått meg til å "kreve" en undesøkelse av legen min. Heldigvis er han veldig forståelsesfull og samme som min mor går til så han skjønner hvorfor jeg vil! Men ikke alle leger anser ME som en sykdom, mange med mener jo bare det er psykisk, så hvis du vil bli utredet ville jeg sjekket hva fastlegen din mener! Men han kan ikke stille en diagnose, da blir du videresendt til spesialist og det kan ta noen måneder før du får time. Jeg vil anbefale deg å gå inn på ME foreningen sine nettsider og lese på de forskjellige kravene til symptomer. Jeg har en del av de, men noen har jeg ikke i det hele tatt, men det er jo det som er med ME, det varierer veldig.
    Jeg skjønner veldig godt det du skriver om søvn, for det har jeg slitt med siden jeg ble sykemeldt. Nå sover jeg ca 9 timer hver natt, men våkner flere ganger og føler meg mer elendig enn før jeg sov. Du kan jo sjekke om du lider av en søvnsykdom også, at du kanskje ikke får nok av den dype søvnen som er den mest energihentende delen av søvnfasene!

    Leste litt på bloggen din også, kommer nok til å følge med der ja. Syns det er veldig interresant med det du holder på med også. Begge brødrene mine har vært lydteknikere og han jeg jobber for har i noen år nå drevet med installasjon av AV, lys, data osv. Han holder på å gjøre ferdig styringssystem i huset sitt så han styrer lys,lyd,varme+++ via et crestron anlegg, blir utrolig stilig! Så jeg skjønner litt av jobben dere legger ned i å få alt til å se bra ut!

    Lykke til med operasjonen, det høres veldig spennende ut!
    God jul, kos deg masse på skitur!!

    SvarSlett
  3. Hallo igjen, jeg så ikke at du hadde svart før nå.
    Jeg har lest masse om ME, og på noen måter føler jeg det passer, men på andre måter ikke. Jeg har den ekstreme giddeløsheten og utmattelsen, men jeg blir ikke dårligere av å gjøre ting liksom. Hvis jeg først begynner å gjøre noe, så får jeg et boost av energi og klarer å gjøre mange andre ting. Men så, dagen etter, så orker jeg ingenting. Men også da kan jeg få et energiboost om jeg av eller annen grunn skulle klare å tvinge meg i gang med noe.
    Men jeg har fått en diagnose nå, som du kan lese om på bloggen min hvis du vil. Jeg har visst en alvorlig depresjon.
    Jeg leste de siste innleggene dine, og må bare si at de minner SÅ mye om mitt liv. Jeg har og problemer med døgnrytmen, og har hatt en kraftig tendens til å sovne på sofaen i det siste. Huff, det er fælt å ha det slik. Jeg håper du også finner ut hva som feiler deg, og blir frisk igjen! Har du sjekket om du har depresjon? Siden symptomene dine er så like mine...
    Huff, systemet her i Norge er helt tragisk, både du og jeg skulle fått ordentlig hjelp for lenge siden, uten å måtte krangle oss til for det!

    SvarSlett
  4. Hei!
    Har vært inne å lest de siste innleggene dine og kjenner igjen det meste du skriver om.
    Jeg har hatt en depresjon, men så er det det som er så vanskelig, kommer depresjonen først og så utmattelsen, eller kommer utmattelsen først og så depresjonen?

    Det at undertrykte følelser kan gjøre deg sliten kan jeg skrive under på! Det var det som gjorde at det smalt for meg.
    Jeg hadde alt for mye å gjøre og tok meg rett og slett ikke tid til å føle, verken gode eller vonde følelser! Til slutt ble begeret fullt og jeg kollapset!
    Med en gang jeg ble sykemeldt gikk jeg inn i en ganske dyp depresjon med selvmordstanker og det hele, men har kommet meg etter det.
    Jeg var så heldig å få time hos en psykolog som hjalp meg med å forstå hva som skjedde, og det at jeg hadde time hos hun to ganger i uken gjorde at jeg merket rask bedring!
    Jeg gikk også på cipralex (antidepressiva) i et års tid og syns at de hjalp meg, men i sommer sluttet jeg for å se om jeg faktisk var blitt bedre eller om det var medisinen som holdt meg ovenpå, heldigvis var jeg blitt bedre!

    Men så har jeg hatt to skikkelige nedturer etter det, en i høst og en nå, men den i høst vet jeg skyldtes en medisin jeg prøvde, og jeg lurer på om jeg reagerer på noen nye p-piller jeg prøver nå. Har lært meg å se sammenhengen i det som skjer, og nå er det ingen sammenheng utenom p-pillene. (ja det er alltid en sammenheng, fordi om den ikke er så lett å se med en gang)

    Men nå er jeg jo så heldig at jeg har en jobb som er veldig fleksibel, og det gjør at jeg ikke bekymrer meg for den! Er nok av andre ting å tenke på!

    Håper du ser lyset i enden av tunnelen og får hjelp av enten psykolog eller noen andre! Lykke til!

    SvarSlett
  5. Off det høres vanskelig ut! Det er godt du har blitt bedre etter depresjonen, jeg har også vært så langt nede før, og håper ikke jeg kommer dit igjen. Innestengte følelser er skumle greier, man tror man er så sterk som ikke lar ting plage en , men så ligger de egentlig bare bak der som en stor, tikkende bombe :S
    Kanskje utmattelsen hos deg kommer som en fysisk reaksjon på alt du har vært gjennom? Noen ganger kan kroppen trenge lenger tid på å komme seg enn hodet. Men jeg vet ikke jeg, er ikke noen fagperson. Jeg håper bare du finner ut hva det er fort, og blir fort frisk igjen, for jeg vet så altfor godt hvordan det er :S
    Lykke til du også :) Er i det minste godt å vite at man ikke er aleine, og at det finnes andre der ute som forstår hvordan man har det!

    SvarSlett