Fy som jeg så frem til sommer og sommerferie i år, forventningene var høye!
Øystein hadde et ganske hektisk semester med mange oppgaver, praksis og eksamener. Han kan bli litt fort stresset når det er mye som skjer, så studiene tok mye tid og oppmerksomhet. Heldigvis var han ferdig med eksamen ganske tidlig, allerede 26. Mai, men da skulle huset males og en del ting fikses før sommerutleie.
Så var "plutselig" sommerferien der, vi dro på Norgesferie med finnene; Oslo-Bergen-Stavanger-Søgne på en drøy uke, før vi dro tilbake til Bergen og bryllupsforberedelser. Der var vi noen få dager før turen gikk videre til kroatia. Vi hadde hele 15 dager der, men jeg følte ikke jeg fikk nytt ferien optimalt da jeg var helt utkjørt allerede før ferien startet!
Så kom vi hjem og bodde i barnehagen til min bror et par dager siden huset fremdeles var utleid. Vi feriet mammas 50års dag, noe som var kjempe vellykket! Men under forberedelsene i dagene før fikk jeg enda en påminner fra kroppen om at ting ikke var helt ok. Jeg som pleier å ha stålkontroll på alt kom plutselig på
1000 ting som jeg måtte fikse i siste liten. Det føltes som om hodet mitt var stilt inn 2 uker for sent!
Så overtok vi huset igjen, var avlastere og måtte vaske hele huset for en ny utleieperiode.
Øystein hadde fikset bilen og jeg fikset de siste tingene før vi skulle drar da vindusviskerne stoppet! Vi hadde ikke en gang satt nesen mot Bergen før noe galt skjedde med bilen, IGJEN!
Men vi kom oss avgårde med en del ekstra stopp for å fylle vann på radiatoren. Vi overnattet i Stavanger hos familie, og Øystein fikk fikset bilen, trodde vi! På vei til Bergen gikk den seg varm igjen, og vi måtte stoppe og fylle vann. Men, vi kom oss frem til slutt!
Jeg hadde masse jobb med meg til Bergen, men det fikk ligge så og si urørt. Formen var ikke på topp, og alle planene om å få møtt den og den, gått på fjelltur både her og der, lese opp til flere bøker og lage mat ble fort skjøvet vekk.
Vi fikk vært en del med Øysteins familie, og hadde oss et par turer til byen i finværet.
Så rett før vi skulle dra hjem fikk vi tilbud om gratis hotellovernatting i Stavanger. Det passet jo supert da vi ikke helt visste hvordan bilen ville oppføre seg. Vindusviskerne var midlertitidig fikset (de funker faktisk enda), og vi greide oss med ett stopp til Stavanger. Vi fikk sett og smakt litt forskjellig på Gladmatfestivalen og bilen oppførte seg ganske bra de siste timene hjem!
Hjemme var det avlastningshelg igjen, og vasking av hus før enda en utleieperiode. Vi (les jeg) ble ganske dreven på husvasken!
Så stod vi der uten hus en uke og visste ikke helt hva vi skulle gjøre, vi hadde snakket om å reise vekk og jeg hadde selvfølgelig funnet flere greie alternativer. Problemet var bare at vi ikke kunne stole på bilen, og Øystein var ikke like giret på mer reising som det jeg var. Løsningen ble mamma&pappa. Frokosten stod klar når vi våknet og vi slappet skikkelig av begge to! Været begynte endelig å minne om sommer, men jeg kan ikke si jeg fikk utnyttet det helt.
Så fikk vi huset tilbake igjen, og måtte vaske det igjen da de siste hadde betalt ekstra for utvask!
Vi hadde besøk av mamma&pappa, Mommor, Leo&Marte og spiste nystekte vafler på terassen! Endelig sommerfølelse!
Nå ligger jeg her på sofaen og føler sommeren er godt på hell. Øystein begynner på skolen igjen om 2 uker, men neste uke er det PitStop (ungdomsfestival med menigheten) så han blir vekke halve uken. Huset er leid ut så jeg flytter opp til mamma&pappa igjen (denne gangen er det leid ut til kjentfolk, så det blir koselig).
De siste dagene har jeg egentlig ikke gjort noen ting. Formen er fremdeles dårlig og jeg får dårlig samvittighet av å sove/ligge på sofaen når det endelig er sommer ute.
Jeg hadde sett for meg at denne sommeren skulle jeg virkelig nyte. Jeg skulle bruke sykkelen masse, gå på turer med mamma, ligge på terassen, lese bøker, sole meg, gå ut og spise med Øystein, invitere venner på grillfest, stelle i hagen, eksperimentere på kjøkkenet, gå på fjellturer i Bergen, være med venner, ligge på stranden, dra på båttur, spise reker, være spontan, plukke bær, lage jordbærsyltetøy...
Føler jeg har gjort en brøkdel av alt dette, og det gjør meg litt trist. Litt irritert for at jeg ikke har utnyttet sommeren bedre, men samtidlig oppgitt meg fordi kroppen ikke har vært samarbeidsvillig i det hele tatt!
Hadde jeg fått ett nytt møte med nevrologen som mente jeg hadde en atypisk depresjon skulle jeg fortalt han alt dette. For den største forskjellen på en person som er deprimert og ikke er at en "frisk" person drømmer om alt man vil gjøre.
Istedenfor å ligge her og deppe over alt jeg ikke har fått gjort bør jeg kanskje skrive en liste over alt jeg har gjort!
Og kanskje jeg skal begynne å lese den neste boken!
