15. september 2010

Ved livets slutt...

Snakka litt med Øystein om økonomien vår, og kom plutselig på noen penger vi har gjemt vekk. Måtte bare sjekke at de var der jeg hadde lagt de, altså i bibelen min, hehe! Da jeg åpnet den lå pengene der akkurat som de skulle, men det lå også masse annet der.
Brev fra Øystein, bilder og litt andre lapper og notater. Begynte jo selvfølgelig å lese, og det var skikkelig koselig.
Da jeg gikk på ungdomsskolen begynte vi å lage et ark om hver person. På mitt stod det øverst: "Dette er Synnøve!". Videre hadde forskjellige folk skrevet ting om meg, positive oppmuntringer! Var utrolig kjekt å lese de igjen, det har jo gått noen år siden de ble skrevet, men det som ble skrevet er fremdeles veldig oppmuntrende!
Ble også minnet på alle kallenavnene mine:
Skilpadda, Synnis, Synsan, Sudnigudni, subben, Synna, Synve, Gudrun, Willa Wella Bortskjemt, krøplingen, Fru Johnsen, kengubarnet, Konemor, Konepone....
Jepp, kjært barn har mange navn! Sååå mange gode, morsomme og koselige minner som blir tørket støv av!

Men, tilbake til poenget, det første jeg leste var en sang jeg hørte for over 7 år siden. Historien rundt sangen får du her:

Tor Håkon Eiken, ungdomspastoren på Levende Ord, holdt en tale på et ungdomsmøte en fredagskveld om hva man får med seg til himmelen. Møtet begynte med at en kiste ble bært inn i salen, og denne sangen ble spilt:

Ved Livets slutt


Tekst&Melodi: Arvid Pettersen

La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd på Gud
Jeg skulle ha fylt meg med Hans ord og elsket høyt Hans bud
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha trodd Hans ord
Jeg skulle ha satt min lit til Ham den stund jeg var på jord
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg glemte at Han var der
Jeg skulle ha tenkt på andre ting enn penger mat og klær
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha fulgt etter Ham
Underets Gud, Han som alt gjør vel, verdens redningsmann
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg skulle ha søkt Ham først
Jeg skulle ha løftet opp mitt blikk og sett den modne høst
La meg slippe å si ved livets slutt: Nå er min tid forbi
Jeg skulle ha tatt i mot Hans kall og ikke sløst bort min tid
La meg slippe å si ved livets slutt, den timen jeg skal hjem
Jeg skulle ha sett de forkomne får og brukt mer tid på dem
La meg slippe å si ved livets slutt: Jeg levde for meg selv
Det er litt sent å angre nå, på livets siste kveld
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Du samlet deg skatter hos Meg
En stjerne i kronen for hver av dem som er her på grunn av deg
Jeg vil høre Ham si ved livets slutt: Min trofaste tjener, vel gjort
Bli med Meg og ta en titt på alt som er ditt bak denne port
Det som er spesielt er at jeg litt senere den kvelden fikk beskjeden om at min bestefar plutselig var gått bort. Jeg dro hjem og hørte på denne sangen om og om igjen sammen med mine søstre mens tårene rant. 
Det er virkelig verdt å bruke et par minutter av livet for å høre denne sangen:


3 kommentarer:

  1. veldig fint innlegg synnøve! husker de arkene :) jeg derimot har ikke mitt lenger så vidt jeg vet da :)

    håper alt er bra med deg!

    klemmer fra Maria (krølle) (skal ikke bruke det andre krøllenavnet mitt her på internett..haha..)

    SvarSlett
  2. Utrolig flott, og sterkt. Hans nærvær og omsorg løfter opp og omslutter deg når du mest trenger det, men kanskje minst tenker på det :)

    Et vink fra himmelen,el. et klapp på kinnet!!!

    Mamsen.

    SvarSlett
  3. Maria:

    Tusent takk! Har tre sånne ark tror eg, har vært flere i årenes løp, men noen har forsvunnet! Koselig å ta frem igjen sånne ting etter en stund, har masse brev og kort fra både barne og ungdomsskoleårene!

    Kor i verden befinner du deg no? ikkje så lett å holde seg oppdatert på alle sammen!!

    Mamma:
    Den sangen gjør noe med meg når eg hører an, som vi snakket om hin dagen, Baksvær og Sigvart Dagsland!
    God works in mysterious ways!

    SvarSlett