10. september 2010

Mørke, mørke skyer...

Det første jeg gjorde når jeg stod opp var å grine...

Stod seint opp i dag. Sikkert fordi jeg hadde en anelse om hva som kom til å skje når jeg våknet. Lukket øyene på trass hver gang jeg begynte å våkne, underbevisstheten min skjønte nok at noe var i gjære.
For noe var galt, en svart sky hadde slått leir i hodet mitt...en stormfull sky.


Fordi Nav aldri er til å stole på.
Fordi jeg nettop kom hjem fra en fantastisk ferie som mine foreldre spanderte, og ikke greier å "leve" på den i mer enn 2 dager.
Fordi jeg ikke blir frisk.
Fordi ingen kan fortelle meg hva som er galt med meg.
Fordi jeg blir sendt fra spesialist til spesialist og de sier alle forskjellige ting.
Fordi jeg setter for høye krav til meg selv, for så å føle meg mislykket fordi jeg ikke greier det jeg vil.
Fordi jeg ofte blir sint på Øystein når han ikke har gjort noe galt.
Fordi jeg blir irritert på meg selv når jeg tenker på at det finnes mange som har det mye verre enn meg!
Fordi jeg ikke greier å jobbe og forsørge meg selv.
Fordi jeg sover så lenge på dagen at jeg ikke får sove på kvelden.
Fordi jeg ikke føler jeg har virkelige nære venner, noe som er mest min egen feil.

Fordi jeg har så mange drømmer jeg er redd aldri vil gå i oppfyllelse.
Fordi jeg sakte mister håpet om å bli frisk.


Fordi jeg er redd.

Jeg har sagt at dette er en blogg om hverdagen. Dette er min hverdag. Hardt og brutalt...

Det siste jeg gjør før jeg sovner er å grine...

5 kommentarer:

  1. Kjære kjære skjønne du! Ikke lett å kommentere, men vil si: IKKE GI OPP min venn! Det ER håp! Klem

    SvarSlett
  2. Så trist å lese Synnøve. Vil virkelig hjelpe, men føler meg jo litt hjelpesløs. Si i fra hvis det er noe vi kan gjøre :) Håper du snart får de svarene og den hjelpen du trenger. Ber for dæ!

    SvarSlett
  3. Tusen takk Jorun og Therese!
    Trengte å få ut litt frustrasjon og det hjalp!

    Venter på time hos en spesialist på sykehuset, men de pleier jo ikke finne noe galt! Får bare vente og se.

    SvarSlett
  4. Hei hei vennen, det var ein trist dag, men godt å få ut det du har på hjertet, det tror eg er veldig viktig...
    jeg syns du er flink som i det minste klarer å sette ord på følelsene, det er viktig, då har du kommet ein lang vei.. men eg skjønner godt at det ikkje er enkelt altid, noken dager er livet bare meningsløst, mens andre dager er det litt bedre.. eg håper virkelig nav begynner å ta ansvar, at legene klarer å finne ut hva som egentlig er problemet.. eg håper virkelig ting ordner seg for deg..
    du er ein herlig person, med eit ufattelig godt hjerte, og eg tror livet vil snu i din retning til slutt, bare ha tålmodighet, kvil, å gjør det du tror er best for deg, forholdet og hverdagen =) selv om det kanskje ikkje har så masse å si så har eg troen på deg, og du er ein venn eg alltid kommer til å verdsette =)

    SvarSlett
  5. Hei Anne!
    Det har masse å si alt det du skriver! Du vet jo kordan det e å være syk og!
    Ska prøve å gjøre det som e best for meg, men så e det ikkje alltid eg vet ka det e heller! hehe...men gjør så godt eg kan!
    Så du va på jentetur med din mor, så kjempe koselig ut! Eg va jo nettop på ferie med mamma&pappa og koste meg veldig sjøl!

    Husk å ta vare på deg sjøl du og!

    SvarSlett