Tiden går...flyr...eller noe sånt!

Jaha, også jeg som hadde så fine og store ambisjoner om å være litt aktiv med bloggingen og blogge minst en gang i uken! Vi ser jo at det ikke gikk helt da forrige blogginnlegg er datert i September.

Men, det er jo ikke for sent å prøve! Og det er faktisk ikke idéene det mangler på heller, de dukker opp både her og der.

Jeg hadde tenkt å blogg om å bruke sikkerhetssele på bussen, noe jeg er fryktelig dårlig til selv. Det var en dag på vei til jobb da jeg hørte det velkjente "klikket" fra en medpassasjer som brukte sikkerhetsselen sin at jeg begynte å tenke på hvorfor i alle dager jeg ikke gjør det?
Sannheten er vel i bunn og grunn at det er en vanesak. Tidligere var det ikke belte på bussene, men nå er det jo på alle! En plakat på sørlandsruten minnet meg også på at man på disse bussene SKAL bruke sikkerhetssele.
Kjører jeg bil uten å ta på meg sikkerhetsselen (noe som så og si aldri skjer) føler jeg meg naken, det skyldes vel at jeg er vant til å ha på sikkerhetsselen når jeg sitter i en bil.

En annen ting jeg skulle blogge om var bøkene jeg leste på ferien i usa og etter jeg kom hjem. Jeg skulle skrive om den fine ferieturen til Kroatia og kjøreturen hjem til Norge sammen med Mamma og Pappa. Om besøket fra Bergen som var her for noen uker siden (Øysteins søsken med følge), om bortgjemte skatter i min Bestemors kiste fra 1871. Tips om sukkerfrie oppskrifter og god og sunn mat! Praktisk info og reiserute fra Usa ferien vår. Om Sigvart Dagsland konsert, trebiter i peanøttsmøret, kosete katter, fyr i peisen, julegaveinnkjøp, bryllupsforberedelser,  nrk programmet Nesevis og sikkert mer som jeg ikke kommer på i forbifarten.

Men jeg hadde ikke tenkt å blogge om sykehus, operasjoner og smerter slik jeg ska nå. For det er desverre og egentlig litt heldigvis at jeg nå er innlagt på sørlandet Sykehus. Det hele begynte lørdag morgen da jeg hadde skikkelig vondt i mellomgulvet. Jeg har jo hatt det jeg har kalt "brystsmerter" tidligere, så smerte er ikke helt nytt for meg. Denne gangen var smertene litt annerledes og ville ikke gi seg etter noen timer slik de vanligvis gjør så vi ringte legevakten utpå ettermiddagen.
Legen kjente på magen min, tok blodprøver og urinprøve men kunne ikke finne noe alvorlig galt. Jeg fikk 2 paralgin forte og beskjed om å komme tilbake neste dag hvis smertene ikke ga seg.

Vi dro hjem igjen og jeg håpte tablettene skulle gi meg litt ro og fred men den gang ei. Søndag morgen hadde ikke smertene gitt seg og det ble ny runde på legevakten med blodprøver og urinprøve. Denne gangen hadde CRP prøven steget fra 12 på lørdag til 75 på søndag så noe var galt i kroppen min. Legen begynte å mistenke gallestein og gav meg en morfinsprøyte med beskjed om å ringe hvis jeg ble gul i øynene eller huden.
Allerede da vi gikk ut i bilen la Mamma og Øystein merke til at øynene mine allerede var gule, men vi skulle bare dra hjem og hvis jeg ble gul i huden fikk vi ringe.
Etter noen timer ble huden min gul også, vi dro tilbake til legevakten, fikk papirer og ble sendt videre til akuttmotaket på sykehuset.

Etter enda noen blodprøver, en urinprøve som lignet mer på rød saft enn urin og mange møter meg leger og sykepleiere ble jeg innlagt på Kirurgisk avdeling med diagnose gallestein og betennelse i bukspyttkjertelen.

På mandag fjernet de gallesteinen ved gastroskopi (slange ned i halsen) og i morgen skal de operere ut hele galleblæren min. Da jeg allerede har hatt en betennelse i bukspyttkjertelen tar de ikke noen sjanser på at det kan skje igjen, derfor opererer de ut galleblæren. Den er i tillegg full i småstein.

De fleste legene og sykepleierne tror det er en klar sammenheng mellom brystsmertene jeg har hatt tidligere og gallesteinen som satt seg fast nå. Men som svigermor har sagt så er det ikke så ofte dette skjer med unge, slik det også skjedde med henne, så legene har rett og slett ikke tenkt på det som en "løsning" på symptomene mine!

Så nå håper jeg inderlig at jeg slipper mer smerteanfall, for de siste månedene har det vært relativt ille. I perioder har jeg hatt anfall annenhver dag og det setter spor!
Så midt oppe i smerte, sykehus og operasjoner øyner jeg et håp. Det skal bli godt å bli helt frisk igjen!

En litt artig ting skjedde da jeg ble innlagt, jeg havnet på rom sammen med en som er ansatt i barnehagen til min svigerinne! Hun er innlagt for akkurat det samme som meg, hun har bare vært super uheldig og hatt det forferdelig vondt! Jeg har nok hatt hell i uhell.