Den største haken er vel at de fleste setter seg kjempehøye mål, og glemmer alt sammen noen måneder inn i det nye året, for så å tenke på de neste nyttårsaften og finne ut at de ikke mestret ett eneste mål! Hva er da vitsen med nyttårsforsett?
Så, for å se om jeg hadde utbytte av fjorårets nyttårsforsett startet jeg med en liten oppsummering:
- Fortsette å trene og spise sunt. Vil si jeg gjorde det, treningen var så som så på høsten, men jeg gikk turer og trente styrke. Nesten alle middager var hjemmelagde, og vi prøvde å begrense snack&godteri til helgen.
- Lese enda mer bøker. Check! Jeg leste blant annet: Shantaram, The secret Garden, The forgotten Garden, The timetravellers Wife, De bortgjemte, The secret life of bees og The house at Riverton.
- Stå tidligere opp (for meg er 10 tidlig) Check! Dette ble jeg ganske flink på, føler jeg mestret den oppgaven rimelig bra på slutten av året!
- Prøve å nyte hverdagen og se positivt på livet. Check! Jeg er i bunn og grunn en livsnyter som mener bekymring er oppskrytt! Jeg prøver å la positiviteten vinne, og det gjorde den ganske ofte!
Jeg leste om dette med nyttårsforsett på en av bloggene jeg følger fast, og hun hadde mye fine tanker rundt dette. Hun satt seg mål som var artige å holde og noen som var nyttige i motsetning til de fleste som bare ramser opp de gode gamle: trene mer, slutte å røyke, bruke mindre penger osv.
Hvis du vil lese blogginnlegget, noe jeg kan anbefale, finner du det her.
I bunn og grunn setter vi oss forsett på leting etter lykke. Vi kan noen ganger bli så opphengt i å finne lykken at vi ikke ser at den er rett foran nesen på oss.
Vi har også en merkelig formening om at vi trenger mye materielle ting for å være lykkelige, mens de menneskene som kanskje er lykkeligst av oss alle er de som har minst i verden!
Dette er et spørsmål jeg har tenkt mye på: Hvorfor setter jeg meg disse målene/forsettene?
Det er viktig å sette seg konkrete mål som er overkommelige og som har mening. Jeg har kommet frem til at jeg heller legger listen litt lavt slik at jeg faktisk har mulighet til å mestre de målene jeg setter meg. Mestringsfølelse er noe vi alle trenger, og som oftest er det målene vi setter for oss selv vi ikke greier å mestre!
Etter mye fundering har jeg kommet frem til en blanding av praktiske og artige nyttårsforsett der målet er at jeg skal nyte hver eneste dag (kjenne på lykkefølelsen, for den kan være der uansett omstendigheter) og bli et bedre menneske:
- Lese 12 bøker.
Altså 1 i måneden. Jeg har 4 som ligger her i en stabel og venter, kanskje jeg skal starte med den 1. i dag?
- Gå tur hver dag.
Uansett om den tar 5 eller 50 minutter.
- Le hver dag.
Gjerne sammen med Øystein (eller av Øystein, hehe).
- Bruke mer tid på kjøkkenet.
Matlaging er noe jeg virkelig trives med, og det får meg alltid i godt humør! Det at brødet her ikke er godt gir meg et fint påskudd for å bake!
- Stå opp før klokken 10.
Høres kanskje dumt ut for dere A mennesker, men for meg er det en passe vanskelig oppgave!
- Bli mer miljøvennlig.
Det går mer og mer opp for meg hvordan vi ødelegger jorden vår, og jeg har funnet et motto som passer veldig bra: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!
Det at vi ikke har bil dette året vil jeg si er et fint bidrag, men jeg vil så gjerne vite hva annet vi kan gjøre!
Det blir nok mest fokus på å finne ut hva vi kan gjøre når vi kommer hjem til Norge. Jeg har allerede planer om grønnsaks- og frukthage hjemme, og har fått mer og mer sansen for kortreist mat! Kanskje jeg finner en bok om temaet?
- Fortsette å spise og leve sunt
Det blir en større utfordring å gjøre dette her enn hjemme i Norge. Men vi prøver og resultatet ser vi vel på vekten når vi kommer hjem!
- Gjeninnføre datenight med Øystein.
Kanskje vi skal ha 1 i måneden som mål? Det virker overkommelig!
- Bli mer selvstendig.
Det er litt skummelt å gjøre ting helt alene her borte, og jeg vet at Øystein er litt lei av å være min utstrakte arm. Men når jeg er alene hjemme må jeg jo gjøre ting selv!
- Gjøre noe for samfunnet
De siste årene har jeg til tider vært så syk at jeg knapt har vært til hjelp for min kjære ektemann Øystein. Jeg har blitt mer egoistisk med tanke på min egen helse og funnet ut at jeg er min egen lykkes smed, som det heter så fint!
Men, må dette være en motsetning til å kunne gjøre noe for andre, eller kan disse gå hånd i hånd? Kan jeg ta vare på meg selv og helsen min, men samtidig kunne gjøre noe for å hjelpe de som ikke er så heldig å bo i Norge? Vi er rike som bor i Norge, men i vår situasjon har vi ikke overflod av penger. Kan jeg hjelpe til på en ikke "økonomisk" måte?
Etter at vi kom hit til USA har det virkelig gått opp for oss hvor heldige vi er som bor i Norge. Jeg har til tider vært frustrert og irritert på nav og systemet som veldig ofte ikke fungerer slik det skal, og sjeldent tenkt over at vi faktisk har en "fallskjerm" som redder oss når vi blir syke.
Her borte er du heldig hvis du har sykeforsikring, hvis ikke koster det en formue hvis noe skjer med helsen din! Man får ingen stønader om man blir alvorlig syk hvis man ikke har gode forsikringer! 1 av 10 er arbeidsledig og minstelønnene ligger langt under det de gjør i Norge.
Hvis Øystein ville jobbe på Campus lå timelønnen på mellom 51 og 90 kroner!
Man skal være litt egoistisk, men nå har jeg funnet grensen min. Jeg vil gjøre noe, det er ikke lenger sånn at jeg føler at jeg må. Det er en viktig forskjell der, mellom vil og må, og det er den forskjellen som skiller mellom det Jesus gjorde og det mange kristne gjør i dag (men det tror jeg vi må ta et eget innlegg om).
Så, 10 punkter som skal gjøre 2012 til det beste året hittil, ikke bare for meg, men for de rundt meg også! Det er med positivitet jeg tar fatt på nyttårsforsettene, kanskje jeg skal skrive de på en lapp og henge de opp en plass som jeg ser hver dag?
Har du nyttårsforsett?
Jeg leste om dette med nyttårsforsett på en av bloggene jeg følger fast, og hun hadde mye fine tanker rundt dette. Hun satt seg mål som var artige å holde og noen som var nyttige i motsetning til de fleste som bare ramser opp de gode gamle: trene mer, slutte å røyke, bruke mindre penger osv.
Hvis du vil lese blogginnlegget, noe jeg kan anbefale, finner du det her.
I bunn og grunn setter vi oss forsett på leting etter lykke. Vi kan noen ganger bli så opphengt i å finne lykken at vi ikke ser at den er rett foran nesen på oss.
Vi har også en merkelig formening om at vi trenger mye materielle ting for å være lykkelige, mens de menneskene som kanskje er lykkeligst av oss alle er de som har minst i verden!
Dette er et spørsmål jeg har tenkt mye på: Hvorfor setter jeg meg disse målene/forsettene?
Det er viktig å sette seg konkrete mål som er overkommelige og som har mening. Jeg har kommet frem til at jeg heller legger listen litt lavt slik at jeg faktisk har mulighet til å mestre de målene jeg setter meg. Mestringsfølelse er noe vi alle trenger, og som oftest er det målene vi setter for oss selv vi ikke greier å mestre!
Etter mye fundering har jeg kommet frem til en blanding av praktiske og artige nyttårsforsett der målet er at jeg skal nyte hver eneste dag (kjenne på lykkefølelsen, for den kan være der uansett omstendigheter) og bli et bedre menneske:
- Lese 12 bøker.
Altså 1 i måneden. Jeg har 4 som ligger her i en stabel og venter, kanskje jeg skal starte med den 1. i dag?
- Gå tur hver dag.
Uansett om den tar 5 eller 50 minutter.
- Le hver dag.
Gjerne sammen med Øystein (eller av Øystein, hehe).
- Bruke mer tid på kjøkkenet.
Matlaging er noe jeg virkelig trives med, og det får meg alltid i godt humør! Det at brødet her ikke er godt gir meg et fint påskudd for å bake!
- Stå opp før klokken 10.
Høres kanskje dumt ut for dere A mennesker, men for meg er det en passe vanskelig oppgave!
- Bli mer miljøvennlig.
Det går mer og mer opp for meg hvordan vi ødelegger jorden vår, og jeg har funnet et motto som passer veldig bra: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!
Det at vi ikke har bil dette året vil jeg si er et fint bidrag, men jeg vil så gjerne vite hva annet vi kan gjøre!
Det blir nok mest fokus på å finne ut hva vi kan gjøre når vi kommer hjem til Norge. Jeg har allerede planer om grønnsaks- og frukthage hjemme, og har fått mer og mer sansen for kortreist mat! Kanskje jeg finner en bok om temaet?
- Fortsette å spise og leve sunt
Det blir en større utfordring å gjøre dette her enn hjemme i Norge. Men vi prøver og resultatet ser vi vel på vekten når vi kommer hjem!
- Gjeninnføre datenight med Øystein.
Kanskje vi skal ha 1 i måneden som mål? Det virker overkommelig!
- Bli mer selvstendig.
Det er litt skummelt å gjøre ting helt alene her borte, og jeg vet at Øystein er litt lei av å være min utstrakte arm. Men når jeg er alene hjemme må jeg jo gjøre ting selv!
- Gjøre noe for samfunnet
De siste årene har jeg til tider vært så syk at jeg knapt har vært til hjelp for min kjære ektemann Øystein. Jeg har blitt mer egoistisk med tanke på min egen helse og funnet ut at jeg er min egen lykkes smed, som det heter så fint!
Men, må dette være en motsetning til å kunne gjøre noe for andre, eller kan disse gå hånd i hånd? Kan jeg ta vare på meg selv og helsen min, men samtidig kunne gjøre noe for å hjelpe de som ikke er så heldig å bo i Norge? Vi er rike som bor i Norge, men i vår situasjon har vi ikke overflod av penger. Kan jeg hjelpe til på en ikke "økonomisk" måte?
Etter at vi kom hit til USA har det virkelig gått opp for oss hvor heldige vi er som bor i Norge. Jeg har til tider vært frustrert og irritert på nav og systemet som veldig ofte ikke fungerer slik det skal, og sjeldent tenkt over at vi faktisk har en "fallskjerm" som redder oss når vi blir syke.
Her borte er du heldig hvis du har sykeforsikring, hvis ikke koster det en formue hvis noe skjer med helsen din! Man får ingen stønader om man blir alvorlig syk hvis man ikke har gode forsikringer! 1 av 10 er arbeidsledig og minstelønnene ligger langt under det de gjør i Norge.
Hvis Øystein ville jobbe på Campus lå timelønnen på mellom 51 og 90 kroner!
Man skal være litt egoistisk, men nå har jeg funnet grensen min. Jeg vil gjøre noe, det er ikke lenger sånn at jeg føler at jeg må. Det er en viktig forskjell der, mellom vil og må, og det er den forskjellen som skiller mellom det Jesus gjorde og det mange kristne gjør i dag (men det tror jeg vi må ta et eget innlegg om).
Så, 10 punkter som skal gjøre 2012 til det beste året hittil, ikke bare for meg, men for de rundt meg også! Det er med positivitet jeg tar fatt på nyttårsforsettene, kanskje jeg skal skrive de på en lapp og henge de opp en plass som jeg ser hver dag?
Har du nyttårsforsett?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar